1998 - En famlende start
1999 - Fart på sakene
2000 - Nye medlemmer
2001 - De første utenlandsturer
2002 - Fengsel, kor og Tsjekkia
2003 - Kirkekonserter og en liten svipptur
2004 - St. Patricks Day i Chicago

Bandet har sitt utspring fra Klepp Hornmusikk hvor de fleste av roverne er eller har vært medlem. Det hele startet med at bandets åndelige leder og grunnlegger Kyrre, som gikk under tilnavnet Sinclair, benyttet enhver festlig anledning til å spille irske slagere på en av sine utallige fløyter. Dette så enkelte seg kraftig lei på; hvorfor skulle ikke de også få være med å spille slik munter og fengende musikk?

Kyrre "Sinclair"

Det var bare en ting å gjøre, nemlig å starte et band hvor alle kunne spille musikken i sammen. Og da Hornmusikken skulle på tur til Dublin sommeren 1998, så de endelig sitt snitt til å få satt planen ut i livet. Gamle instrumenter ble hentet fram fra kjeller og loft, og det ble øvet intenst i ulike lokaliteter. Og øvingen ga resultater: fredag 5. juni, noen dager før avreise, hadde omsider Sinclair & the Rovers sin debutkonsert. Her serverte Kyrre, Jonny, Kenneth, Ole, Magne, Arne, Bjørn og gjestemedlemmet Carsten 8 irske hiter til stor jubel fra reiseklare korpsmedlemmer.

Om bandet skulle fortsette noe etter denne spillingen og Irlandsturen, var slett ikke sikkert. Rikelig med inspirasjon var riktignok blitt hentet i Irland, spesielt på pubene "The Olivier St. John Gogarty Bar" og "Johnnie Fox's Pub", men roverne trengte en skikkelig vokalist. De hadde lenge hatt øynene på Sigve, Oles storebror, som ikke bare led av akutt mangel på mikrofonskrekk; han kunne også synge, og hadde tidligere vist at han hadde dreisen på irske drikkeviser. Sigve ble derfor lurt med i den tro at han bare skulle synge et par sanger, og ellers tilbringe tiden i baren.

Oktober 1998 hadde Sinclair & the Rovers sin første ordentlige utespilling på Finnegan pub i Sandnes. Johnne Granberg, korpsmedlem og daværende sjef for Sandnes Sentrum, var den som stod i kulissene og tipset Finnegan. Den dag i dag skryter han av at det var han som oppdaget Sinclair & the Rovers. Til tross for at bandet fortsatt hadde et noe begrenset repertoar, og fortsatt var litt usikre på sine instrumenter, ble spillingen en suksess. Besetningen på denne spillingen: Sigve, Kyrre, Kenneth, Jonny, Ole, Magne og Arne, var også det som skulle bli den faste besetningen framover.

Utover 1999 begynte bandet å virkelig få fart på sakene med spillejobber rundt omkring i distriktet. Bandet arrangerte selv en særdeles vellykket Irsk Aften på Bryne Kro & Hotell og ble dessuten invitert til å være med på Jæren Musikkfestival. Irsk Aften har siden dette blitt et populært og årevisst arrangement og Musikkefestivalen er blitt avlagt flere besøk.

Anno 1999. Bak: Sigve, Jonny, Magne, Kyrre og Arne. Foran: Kenneth og Ole.

I løpet av 1999 ble Carsten med som fast felespiller, og bandet bestod nå av 8 medlemmer. Bandet fikk dessuten tak i et enestående øvingslokale på Øksnevad da de begynte å øve på ØSU. Ikke bare er ØSU ypperlig for øving, lokalet kunne dessuten brukes til mindre konserter og andre musikalske prosjekter, noe som kom godt med.

Sommeren 1999 var medlemmene i Sinclair & the Rovers så sikre på seg selv at de våget seg utpå veien og bort fra Klepp og Rogaland. Det egentlige målet var Mølla på Ringebu, Kyrres hjemsted. De fleste syntes imidlertid at det var litt langt å reise helt til Gudbrandsdalen bare for en spillejobb. Hammer Booking fikk derfor det ærefulle oppdraget med å skaffe et par jobber til. Ved avreise onsdag 28. juli, stod spillinger på Lundetangen Pub i Skien og Jeppes i Larvik på spilleplanen de to neste dagene. Den lille turnèen gikk veldig bra, selv om enkelte østlendinger slet med Jærdialekten, og derfor trodde de hadde med ekte irer å gjøre.

Under nok en vellykket Irsk Aften i februar 2000 dukket Gunn Helen opp og ble bandets først kvinnelige vokalist. At hun hadde tilbrakt et år i Irland, og kjente en del til irsk kultur og musikk gjorde heller ikke noe. I løpet av 2000 flyttet Kyrre til Åmodt i Telemark, og ble derfor sjeldnere med på spillingene i Rogalandsområdet. For at det skulle være enklere for han å delta på spillingene, opprettet han likeså godt kontakt med en uteplass på Rauland ikke langt fra sitt nye hjemsted, noe som har ført til mang en vellykket spilling på Raulandskroa.

Knøtte, Ole og Kenneth.

Med Kyrre i Telemark og Carsten på turnus i Nordsjøen, tilhørte det sjeldenheten at begge var tilstede samtidig, og det hendte rett som det var at bandet måtte klare seg uten begge to. Bandet begynte derfor å benytte seg av Gunnar som nærmest fast vikar for en eller begge. I bandet trakterer Gunnar fløyte og fele, men som den multiinstrumentalist han er, kan han egentlig steppe inn på alle instrumenter utenom tuba og slagverk.

Sommeren 2000 forlot Magne bandet og ble erstattet av Knut Helge, også kjent som Knøtte. Ikke bare spilte Knøtte tuba, han tok også med seg bassgitaren, noe som ble med på å gi en ny dimensjon i lydbildet.

Sinclair spiller irsk musikk der den hører hjemme: i Irland. Her i Tralee

Våren 2001 ble også Mariann med som fast vokalist etter at Gunn Helen sluttet. Utover høsten 2001 ble Gunnar med som mer eller mindre fast medlem, og da Carsten ga seg på slutten av 2001, bestod Sinclair & the Rovers av Sigve, Kenneth, Jonny, Ole, Arne, Knut Helge, Gunnar og Mariann, som også er dagens besetning.

Høsten 2001 var tiden for nye utfordringer, selv om bandet egentlig ikke var klar over det selv. Hittil hadde bandet kun spilt i sørlige deler av Norge, noe de egentlig var godt fornøyd med. Arvid Mæland i AMS Reiser ville det imidlertid annerledes. Den noe spontane reisearrangøren så potensialet i bandet, og nærmest beordret dem til å pakke instrumentene og bli med på en tur han arrangerte til Irland i begynnelsen av november.

Roverene lot seg ikke be to ganger, og da det finansielle var i boks, var det bare å dra av gårde. Turen ble svært vellykket, med både spontane akustiske spillinger og organiserte spillejobber som manager Erling Dagsland hadde ordnet hjemmefra. Roverene ble forøvrig godt mottatt av den irske musikkens opphavsmenn.

Irske Nigel spiller på sin sekkepipe for interesserte Rovere i Makedonia.

Ikke før bandet var kommet hjem fra en vellykket og inspirerende tur, før bandet ble kontaktet om nok en utenlandstur. Denne gangen var det Robert Valrygg som ønsket irene fra Klepp ned til Makedonia og Kosovo. Som velferdsoffiser for de norske KFOR-styrkene i disse landene, syntes Robert at soldatene trengte noe lystig irsk musikk for å lyse opp hverdagen. Til tross for et snøvær utenom det normale, ble turen til Balkan en spennende og vellykket tur. Sinclair og musikken ble svært godt mottatt av KFOR-soldater fra mange nasjoner. Spesielt irene satte pris på kunne svinge ølglasset til kjente og kjære toner fra hjemland. Dessuten var Mariann svært så populær...

Her finner du bilder fra turene til Irland og Makedonia/Kosovo.

2002 var året da hele Sinclair for første gang havnet bak murene. Oppholdet begrenset seg riktignok til et par timer for å underholde de innsatte - akkurat som Johnny Cash - ved Åna Fengsel. De innsatte satte tydelig stor pris på noe munter musikk til å friske opp i en ensformig hverdag. Sinclair har holdt flere konserter på samme sted i ettertid.

Jonny og Froddien i Tsjekkia

Utover våren hadde bandet et musikalsk prosjekt sammen med blandakoret Frøysang. Koret, som ble dirigert av Trond Ole Paulsen, ønsket å lære mer om tradisjonell irsk musikk og hentet ekspertisehjelp fra Sinclair. Dette resulterte i en særdeles vellykket konsert med påfølgende fest på Huse på Jæren.

September 2002 beordret Arvid bandmedlemmene til å finne fram passet nok en gang. Denne gangen var det Tsjekkia som var reisemålet. Arvid hadde til og med ordnet en gjestevokalist som var ingen ringere enn Froddien fra det legendariske Stavangerensemblet. Roverene måtte derfor øve inn et knippe med Ensembleslagere og andre klassiske rockelåter sammen med Froddien og framførte disse og sitt eget repertoar med stort hell i byene Most og Praha.

Her finner du bilder fra Irsk Aften 2002 og Finnegan & Cafèbar Felgen - 2001 og 2002.

Etter hvert har bandet fått store problemer med å holde seg i hjemlandet for lenge av gangen, og da er det godt å ha utlandet så å si rett utenfor øvingslokalet. Etter en time med fly og halvannen time i bil i mars 2003, befant bandmedlemmer og rundt 20 av de nærmeste hangaround seg plutselig i Blairgowrie i Skottland. Den idylliske småbyen ligger sentralt i sekkepipenes hjemland og er Erling Dagslands annet hjem.

I samarbeid med den lokale lydmann Ivor, hadde Erling klar 3 spillejobber i St. Andrews, Dundee og Blairgowrie samt et helt hotell drevet av Allistar Gibb. Bandet ble godt tatt i mot av både publikum og spesielt av de med god kjennskap til Skottlands tradisjonsrike klanhistorie. Sinclar-navnet stammer nemlig fra Sinclair-klanen som har sitt område nordøst i landet, et område med gode tilknytninger til Norge. Klanens historie går helt tilbake til rundt år 1000, og det er fra denne klanen George Sinclair, høvdingen som ble drept i Gudbrandsdalen, stammer fra.

Julen 2003 skjedde ting som de færreste hadde regnet med: Sinclair & the Rovers spilte kirkekonserter, og ikke bare en. Bakgrunnen var Fullmånekonsertene som blir avholdt ulike steder i Klepp Kommune ved fullmåne. Sinclair ble invitert til å holde årets julekonsert, og takket ja til det. Høsten ble derfor brukt til å øve inn et helt eget repertoar til denne samt 4 andre konserter. Julesanger fra flere forskjellige land rundt om i verden ble funnet fram og musikken var vidt forskjellig fra det som blir spilt til vanlig.

Et utvidet Sinclair klar for julekonserter. Bak fra venstre: Knut Helge, Hallstein, Gunnar, Kenneth, Arne, Håvard og Ole. Foran: Sigve, Mariann og Jonny.

Bandet fikk også med seg to ekstra medlemmer på disse konsertene: Hallstein Otnes på vibrafon, zylofon og klokkespill og Håvard Lund på trompet og flygelhorn. I tillegg utvidet Sinclair sin egen instrumentpark med noen ekstra instrumenter. Hele 5 konserter ble avholdt i Klepp Kyrkje, Hinna Kirke, Sola Kulturhus, Undheim Kappell og Eigersund Kirke. Musikken ble godt mottatt, og bandet nådde kanskje ut til et publikum som de vanligvis ikke når ut til.

Irsk Aften, som er Sinclair & the Rovers årlige arrangement, har etter hvert utviklet seg til en stor suksess. I 2004 bestemte Sinclair seg for å prøve å ta seg av hele arrangementet selv, og reserverte Sekkelageret i Bryne Mølle. Stavangertrioen Den Norske Amerikalinjen ble invitert med som musikalske gjester og mat og drikke bestilt inn. Med svært god hjelp fra gode venner, med Børge Østrått i spissen, gikk arrangementet over all forventning med over 300 fornøyde publikummere. Irsk Aften 2004 i bilder finner du her.

Sears Tower i Chicago

St. Patrick's Day er irenes store nasjonaldag, og mars 2004 fant Sinclair ut at det var på tide å delta i denne feiringen. Hva var da mer naturlig enn å reise til Chicago, the Windy City ved de store innsjøene nord i USA? Faktisk var dette et svært bra valg. Chicago er en av de byene i verden med flest mennesker av irsk avstamning, og feiringen av St. Patrick er med på å sette preg og grønnfarge på hele byen i en uke.

Igjen var det manager Erling Dagsland som ordnet spillejobber, og opprettet kontakt med Patrick på The Abbey Pub, et irsk pub/konsertsted, med mye og svært variert livemusikk. Her ble bandet tatt i mot på beste mulige måte, og fikk spille hele 3 kvelder på rad. Høydepunktet på markeringen var lørdagen da den ene av byens store St. Patrick parader gikk.

På The Abbey startet lørdagsmarkeringen med frokost og buss til sentrum for å se på paraden, før turen gikk tilbake til pubben hvor livemusikken og underholdningen startet tidlig på ettermiddagen. Sinclair ble tatt godt i mot for sin innsats og fikk også anledning til å høre mye bra musikk, ikke bare irskinspirert. Bilder fra turen finner du her eller du kan lese hva Hallstein skrev om turen i Jærbladet.